I forrige uke deltok Samfunnsbedriftene Energi på et Nordisk møte om kraftmarkedet i Stockholm. Et av hovedtemaene var hvordan markedet fungerer og hvordan vi kan få mer kraft raskere.
Det var stor enighet om at nok kraft til en fornuftig pris er en av Nordens største konkurransefortrinn i europeisk og internasjonal kontekst. Samtidig var alle de nordiske landene enige om at man hadde felles utfordringer. Diskusjonen ble så knyttet til hvordan vi kan opprettholde det konkurransefortrinnet fremover og om dagens markedsdesign er rigget for den utviklingen?
Nytt markedsdesign for elektrisitetsmarkedene?
En annen av de store utfordringene som var diskutert var om det bør gjøres endringer i dagens markedsdesign. Under kraftpriskrisen i 2022 ble dette temaet heftig diskutert i både Norden og Europa. Resultatet ble en ny markedsregulering fra EU, som i stor grad støtter oppunder dagens markedssystem.
Innføringen av mange støtteordninger til fornybar energi som «feed-in tariffs» og differansekontrakter har bidratt til mye ny kapasitet i kraftmarkedet. Samtidig, gjør slike ordninger at man ikke produksjonen ikke tilpasses etterspørselen i markedet og har i flere tilfeller bidratt til negative priser. Det bidrar til større usikkerhet for markedsaktørene. Det er slår heller ikke heldig ut i det finansielle markedet.
På en annen side er det usikkerhet om prissignalet på Nord Pool alene er nok for å sikre den utbyggingen av ny kraft som er nødvendig for å nå både klimamål og være konkurransedyktige. Da kan støtteordninger være et alternativ for å sikre forutsigbarhet.
- Det er mange vanskelige avveininger i kraftpolitikken. Det som er helt sikkert, er at man må prioritere. Vil man ha mye ny kraft raskt, må noen betale for det. Et stabilt regime for ny kraft vil sikre forutsigbarhet og legge til rette for det grønne skiftet, sier Truls Wickholm.
